 |
23. - 30. mai 2010 |
 |
|
Sjamantromme fra HallingdalSjamantromme fra Hallingdal I Hallinglaget i Oslo, en gang på 30 tallet, møttes Anna Seim fra Hol og Guttorm Paalgard fra Skurdalen. På førtitallet fikk de fire døtre hvorav jeg er den yngste. Vi vokste opp på gård i Oslo. Far var bybonde, forretningsmann og tømrer, mor var husmor, hun sydde, strikka og vevde. Jeg arvet gleden over kvalitetsmessig godt håndverk. De gamle gjenstandene fra Hallingdal, kistene, skapene og bunadene, de lagga karene og broderte strikkahanskene, de rosemalte buttene, seletøyet og rivene, alt det mine formødre/ fedre hadde lagd med stor stilsikkerhet og inderlighet, satte dype spor. De formet mitt syn på hva som var vakkert, og satte preg på det jeg selv kom til å skape. Jeg utdanna meg først i kunst og håndverkfaget, ble høgskolelektor og etter hvert kunsthåndverker og kunstterapeut. Som kunsthåndverker er jeg trommemaker. Jeg lager de gamle rammetrommene, også kalt sjamantrommer. Jeg startet å lage trommer i forbindelse med hovedfag i kunst og håndverk. Trommene mine er satt inn i gallerier som kunstobjekt, de brukes av profesjonelle musikere innenfor ulike musikksjangere, og benyttes selvfølgelig som redskap i sjamanistiske ritualer. Slike trommer finnes i hele verden, men vi vet lite om dem i vår kultur. Mitt prosjekt ble å revitalisere og gjenskape en nordisk (ikke samisk) tromme, slik den kunne sett ut dersom tradisjonen med å skape rammetrommer ikke var blitt brutt. Som kvinnelig trommemaker er jeg opptatt av at det finnes tegn som tyder på at tromma en gang var kvinnenes instrument. I vår kultur er tromma blitt en mannegreie som kvinner i liten grad anses å ha greie på. Trommene fortsetter å fasinere meg, både når jeg skaper dem og når de er mine redskaper i ritualer. De åpner for en annen måte å være i verden på, de åpner bakover til et språk jeg har glemt, og framover til et språk jeg ikke visste var mulig, de åpner for helt nye tanker om og fortolkninger av den verden jeg lever i her og nå. Utstilling Jeg kommer til Ål for å stille ut trommer, først og fremst de trommene jeg lagde under hovedfagsperioden. Det var en tid med utprøvinger og skuffelser, undersøkelser, oppdagelser og ren lykkefølelse. Det var svart kaos og gjennomskinnelig fullkommenhet. Det ble samtidig en reise uendelig langt tilbake i tid og en underlig reise gjennom min egen personlige historie. Forelesing I forelesningen vil jeg fortelle om hvordan og hvorfor jeg lager trommer, hvilke prosesser tromma og jeg må igjennom før den er ferdig, hva slags kunnskap som knyttes til det å lage håndverksmessige gode trommer og hvordan denne kunnskapen kom til meg. Jeg vil fortelle om det store kulturfeltet som åpnet seg rundt det å lage trommer. Jeg vil selvfølgelig fortelle om sjamantrommas kraft, om hvordan trommene spinner seg inn i tidligere tiders fortellinger om huldre- og myteverden, og hvordan de åpner for det magiske og mytiske her og nå. Workshop Tromma er sjamanens hest. Å dra på trommereise er å bruke tromme som reiseredskap over i den andre veden. Du kan få mulighet til å kjenne på hvordan tromming og sang kan bringe deg på reise inn i et indre landskap. Du kan være helt stille… eller kjenne hvordan din egen sang og tromming strømmer gjennom deg, slik at sangen synger deg og tromma tar over. Uansett handler det om tillit, hengivenhet og henrykkelse. Dette er de voksnes lek, og dette er også sjamanisme. Sjamanisme er ingen religion, det er en egen måte å være i verden på. Det handler om å utvide sitt verdensbilde og utforske bevissthetstilstander som vi i vår tid, og her hos oss, ikke har bygget kultur rundt. Sjamanisme kan man ikke lese seg til, det må opplevelses og erfares. I Workshopen er det mulig å få en flik av slik erfaring. Jeg vil lede og følge deltakerne, slik at hver og en får prøvd ut det de, akkurat her og nå, vil og kan prøve ut. -Nanna Paalgård Pape- |
||
 |
|
|
Utvikla av BeWide Technologies
Publisert med WideCMS